Da Kari fikk kameraet til å snakke med encoderen
En kursdeltaker hadde sort bilde og feil bildefrekvens på første forsøk. Slik gikk vi gjennom HDMI-kabelen, oppløsningen og encoderens innstillinger til bildet satt som det skulle.
Magnus Haugland · · 5 min lesetid
Kari og det sorte bildet
Kari kom til kurset i begynnelsen av høsten. Hun skulle streame undervisningskvelder fra et lite lokale og hadde kjøpt et brukt kamera, en HDMI-kabel og en enkel capture-enhet. Hjemme hadde alt fungert på kjøkkenbordet, men i lokalet viste encoderen bare en sort flate.
Hun tok det rolig, og det gjorde jobben enklere. Jeg ba henne ikke bytte utstyr, men fortelle meg i hvilken rekkefølge hun hadde koblet alt sammen. Slik jobber vi i kurset: vi følger signalet fra kameraet og fremover, ett ledd om gangen, i stedet for å gjette.
Svaret lå i rekkefølgen. Kameraet hadde stått på før kabelen ble satt i, og capture-enheten hadde aldri fått beskjed om hvilket signal den skulle vente på. Det er en vanlig feil, og den skyldes sjelden dårlig utstyr.
Å følge signalet fra kamera til encoder
Vi begynte ved kilden. Kameraets meny hadde en innstilling for HDMI-utgang, og den var satt til å vise skjermmenyene sammen med bildet. Kari hadde ikke lagt merke til det fordi kameraets egen skjerm så fin ut. Vi slo av overlegget og satte utgangen til rent bilde.
Deretter gikk vi til kabelen. En HDMI-kabel kan se hel ut og likevel gi problemer, særlig når den er lang eller billig. Vi byttet til en kortere kabel fra kursets utstyrsskap, og bildet kom inn i encoderprogramvaren første gang. Kari noterte lengden på den gamle kabelen i sjekklisten sin.
Poenget med øvelsen er at hvert ledd får sin egen test. Når kameraet, kabelen og capture-enheten er prøvd hver for seg, vet du hvor du skal lete neste gang noe svikter.
- Slå av skjermmenyer på HDMI-utgangen
- Prøv en kortere kabel før du bytter utstyr
- Skru kameraet på etter at kabelen er koblet til
Oppløsning og bildefrekvens må stemme
Da bildet først var inne, så vi at det rykket svakt. Kameraet sendte 50 bilder i sekundet, mens encoderen var stilt inn på 30. Resultatet ble tapte bilder og en hakkete bevegelse når foreleseren gikk over scenen.
Vi snakket om hvorfor det er lurt å velge én bildefrekvens og bruke den hele veien. I Norge er 25 og 50 vanlig fordi det passer med strømnettets frekvens og med mye av utstyret. Kari valgte 25 bilder i sekundet for kveldene sine, siden det var ro i bildet og lite hurtig bevegelse.
Oppløsningen fulgte samme tankegang. Hun hadde et kamera som kunne gi 4K, men en opplastingslinje som neppe ville klare det stabilt. Vi stilte kameraet på 1080p og lot encoderen skalere ned ingenting. Færre ledd å bekymre seg for ga et jevnere bilde.
SDI eller HDMI: et valg Kari tok selv
Underveis spurte Kari om hun burde bytte til SDI. Hun hadde lest at profesjonelle bruker det, og ville vite om hun hang etter. Jeg viste henne forskjellen ved å koble det samme kameraet både via HDMI og via en SDI-konverter.
SDI tåler lengre kabler og har låsende kontakter, noe som betyr mye når kameraet står tjue meter fra encoderen. I hennes lokale var avstanden under tre meter, og kameraet stod stille på stativ. HDMI var da et fullt brukbart valg, og hun slapp å kjøpe ekstra utstyr.
Vi pleier å si det slik i kurset: velg kontakten som passer avstanden og situasjonen, ikke den som høres mest alvorlig ut. Skulle Kari senere flytte kameraet bakerst i en sal, vet hun nå hvorfor SDI kan bli aktuelt, og hva hun må teste da.
- HDMI: greit på korte avstander og ved fast oppsett
- SDI: låsende kontakt og lengre kabel
- Test uansett begge ender før sendingen
Testsendingen som viste resten
Mot slutten av kvelden gjorde Kari en privat testsending med det nye oppsettet. Bildet var stødig, og bildefrekvensen holdt seg jevn. Hun så på opptaket etterpå og la merke til at kantene på bildet var litt beskåret, fordi kameraet viste mer enn tv-flaten den skulle fylle.
Det er en liten ting, men den dukker ikke opp før man ser på resultatet på en annen skjerm enn kameraets. Hun justerte utsnittet og lagret kamerainnstillingene som en profil, slik at hun slipper å gjøre alt om igjen neste gang.
Jeg minnet henne på at en vellykket test ikke garanterer en feilfri sending. Nettverket kan svinge og strømmen kan falle ut. Derfor la vi også inn lokalt opptak som sikkerhetskopi, men det er en egen historie og et eget tema.
Det Kari tok med seg hjem
Før hun dro, skrev Kari ned en kort rutine på arket sitt. Kamera på, kabel i, kontroller bildefrekvens, kontroller oppløsning, se bildet i encoderen. Fem linjer som hun kan gå gjennom på to minutter før hver kveld.
Det som imponerte meg mest var ikke at hun løste problemet, men at hun begynte å spørre hvorfor. Hvorfor ga den ene kabelen bilde og ikke den andre? Hvorfor rykket det? Den nysgjerrigheten er det kurset bygger på.
Hun sendte meg en melding noen uker senere om at første kveld i lokalet hadde gått uten overraskelser. Ikke fordi alt var perfekt, sa hun, men fordi hun visste hvor hun skulle lete om noe skulle skje.
Historien om Kari handler ikke om dyrt utstyr, men om rekkefølge og tålmodighet. Et sort bilde har som regel en enkel forklaring når du tester kamera, kabel og innstillinger hver for seg. Kjenner du bildefrekvensen og oppløsningen din, og vet hvorfor du valgte HDMI eller SDI, står du sterkere når noe uventet skjer rett før en sending.
Ta kontakt
Per e-post: post@currentax.no